Dapo utnevnes til Årets Spiller av BWSC Norway
Glenn Råna overrekker prisen.
Oladapo «Dapo» Afolayan vant avstemmingen med knapp margin foran Santos som var fjorårets kårede årets spiller. Angrepsspilleren ble også toppscorer med 14 mål for Bolton Wanderers. Vi gratulerer så mye til forrige sesongs beste spiller og håper han fortsetter sitt gode arbeide for Bolton Wanderers. Denne artikkelen kunne handlet mye om Afolayan, men vi har valgt å fokusere mer på mannen som skal dele ut prisen.
Mangeårige BWSCN-medlem, Glenn Råna, har fått det ærefulle oppdraget med den offisielle Årets Spiller-overrekkelsen på vegne av supporterklubben.
Som mange allerede vet har Glenn blitt diagnostisert med MND, eller ALS som det betegnes her i Norge. En uhelbredelig nervesykdom der nerveceller i hjernen og ryggmargen svinner hen og blir borte. Sykdommen medfører økende lammelser og muskelsvinn.
-«Vi har hørt om Glenn sin situasjon, og vi føler med ham og familien hans.» sier leder for Bolton Wanderers Supporters Club Norway (BWSCN), Eirik Hiim Titland og forteller videre:
«Vi husker godt Boltonspilleren Gethin Jones sin mor som led av samme sykdom, og som gikk bort for kort tid siden. På grunn av Boltons veldedighetskamp i forbindelse med Jones mor, har vi lært en del om hva Glenn skal igjennom, og vi syns det er fryktelig trist. Mange tror gjerne at Bolton Wanderers Football Club bare er en engelsk fotballklubb. Dette stemmer ikke. Bolton Wanderers er en verdensomspennende familie med utallige familiemedlemmer. Boltonsupportere har holdt sammen i både gode og vonde tider. Dette har vi mange eksempler på og Glenn er en av oss. Det er jo dette det handler om, å være en del av supportermiljøet rundt en fotballklubb, å være medlem i en supporterklubb og en del av fellesskapet. Når Glenn så fortalte om planene for sin siste reise som skulle ende med en Boltonkamp, var det naturlig å se på hva vi kan gjøre for at kampen mellom Bolton Wanderers og Peterborough blir litt mer minneverdig enn en vanlig engelsk fotballkamp. Det ble fattet et raskt og enstemmig styrevedtak i BWSCN om at Glenn skulle få muligheten til å dele ut prisen for Årets Spiller på indre bane like før kampen. Dette er en oppgave, eller privilegium, som har vært forbeholdt styreleder i alle år. På denne måten vil Glenn få treffe noen spillere, og kanskje andre viktige fotballpersoner på stadion. Vi håper at dette vil bidra til en opplevelse litt utenom det vanlige.»
«Glenn var med som gjest på tilsvarende utdeling i 2008 da Kevin Davies mottok prisen, så han husker nok hvordan dette går for seg. Vi er veldig glade for at han takket ja til å dele ut prisen til Dapo på våre vegne, og ønsker han lykke til på den utrolige reisen han har startet. Det er vanskelig å finne passende ord» – sier Eirik
Glenn ønsker å sette søkelys på ALS og dro etter nøye planlegging den 4.september ut på en siste reise i Europa og har Bolton som endedestinasjon. Planen er at han da skal overrekke årets spillerpris til Dapo Afolayan før hjemmekampen mot Peterborough den 17.september.
Vi spurte om han ville fortelle litt rundt denne reisen. Og det ville han gjerne:
«I juni 2021 fikk jeg diagnosen ALS. Jeg var 44 år, en sunn og sporty ektemann og far til tre barn på 8, 8 og 19 år. ALS/MND er muligens den verste sykdommen man kan få. Alle muskler vil dø bort. Man mister taleevnen og til slutt vil man slutte å puste. Gjennomsnittlig tid man har før man dør et 2-5 år og det finnes pr i dag ingen medisin som kan kurere sykdommen.»
«For en aktiv far som meg, falt naturlig nok verden sammen når jeg fikk beskjeden. Men jeg har brukt dette året etter jeg fikk diagnosen til å kjempe for å leve. Jeg har brukt all min styrke for å oppsøke det gode i livet og skape minner for meg og familien. Minner som de alltid vil huske.»
«Det har blitt ekstremt viktig for meg å sette søkelys på ALS. Jeg ønsker å opplyse alle om denne forferdelige sykdommen. Håpet er at med mer informasjon rundt ALS, øker mulighetene for å finne en kur. Jeg har derfor besteget Norges høyeste fjell med ALS, løpt Oslo maraton med ALS og jeg har reist verden rundt med ALS.»
«Jeg føler sterkt for å skape uforglemmelige minner for meg og familien og samtidig vise alle at man aldri må gi opp. Jeg vil at mine barn skal huske meg som en fighter.»
«Jeg har vært Boltonsupporter i over 20 år nå, og har besøkt Bolton fire ganger tidligere. Jeg har sunget boltonsanger med andre supportere på pubene i Bolton. Jeg reiser nå på en noe ekstrem tur for å være ALS-pasient. Meg og min bror kommer til å kjøre over 6000 km i min «handicap-bil» for at jeg skal få oppleve dette igjen, en siste gang.»
«Planen er å treffe to av mine barn når vi kommer til Bolton, som er endestoppet på reisen, slik at vi kan se en kamp sammen i mitt kjære Bolton før jeg mister muligheten til det.»
«Men før vi kommer så langt blir det lang tur som starter fra Oslo. Vi kjører igjennom Sveits hvor vi skal hoppe et av verdens høyeste strikkhopp, så videre til Italia hvor vi skal se et Formel 1 race. Så til den Franske Riviera for noen late dager før vi setter snuten mot Bolton. Et par dager i Paris ligger også i planen.»
«Et av mine største øyeblikk som Boltonsupporter var når jeg i 2008 fikk være med nede på banen når prisen for årets spiller ble delt ut av den Norske supporterklubben. Det betyr så ekstremt mye for meg personlig, men ikke minst for mine barn som er med meg, at jeg nå selv har fått dette ærefulle oppdraget fra den Norske supporterklubben med å dele ut prisen. Det er noe både jeg og mine barn alltid vil huske. Det blir et fantastisk minne. Jeg vil av hele mitt hjerte takke den Norske supporterklubben og Bolton Wanderers som lar meg få denne muligheten og som lar meg få dette minnet i bagasjen på min siste tur til Bolton.
Mvh
Glenn
Dagbladet vil komme med en serie artikler, da de følger Glenn på reisen.