Førstereisgutten fra Aukra

Jeg fikk en oppfordring fra redaktør Bjørn,
om ikke jeg kunne ta meg en tørn,
og skrive noen bevingede ord,
for å beskrive min tur på fremmed jord.

Av Ben Åge Johansen

Siden det for blekka blir skrevet reportasje,
prøver jeg heller med en liten montasje,
av inntrykk jeg har etter turen min,
og jeg skriver like godt alt på rim.

Som Boltonsupporter siden ’79,
men ikke vært på kamp, har liksom aldri hatt tid.
Skulle jeg nå være førstereisgutt,
i jubileumsåret kom jeg avgårde til slutt.

Dagen kom og jeg skulle ut å fly,
Med Widerøe fra Molde by,
til Bergen for videre med KLM,
beregnet god tid så jeg skulle komme frem.

I Molde var det dårlige landingsforhold,
så avreisen min ble «put on hold»,
og tiden jeg trodde jeg hadde i Bergen,
gikk bort i busstur til Kvernberget.

Landa i Bergen aldeles for sent,
Og innsjekkinga til Manchester var stengt.
Fikk likevel hjelp så jeg kom meg ombord,
Schiphol var neste mellomstasjon.

Det neste hinderet på utreisen min,
var en gjenstridig pass lesemaskin,
men kom meg da gjennom smått om senn,
og så bar det opp i lufta igjen.

Landa i Manchester sliten og lei.
At bagasjen kom frem er et under for seg.
Og sjelden har vel en øl smakt så godt,
som da jeg satt og ventet på Blackpool North.

Vel fremme i Bolton så sjekket jeg inn
på hotellet vårt, Holiday Inn
At det var Nordmenn tilstede var åpenbart,
da det hang et stort norsk flagg ved hotellets trapp.

Fikk endelig hilst på noen andre,
som i likhet med meg er «glad i å vandre»
Så vandret vi til vårt faste vanningshull,
for å drikke øl og prate litt tull.

Lørdag var endelig dagen,
var litt nervøs, kjente det i magen.
Skulle på kamp for første gang,
etter en ventetid som har vært alt for lang.

Dro ut til stadion i god tid før kampen,
i dag skulle vi spille mot Wolverhampton.
Fikk handla litt i Superstore,
offisielle effekter fra klubben vår.

Det har lenge vært opplest og vedtatt,
at med nordmenn på tribunen så ender det med tap.
Men ikke i dag, vi har snudd en trend,
siden resultatet faktisk ble 2-1.

På lørdagskvelden så var det bankett,
med årsmøte,øl,vin og gryterett
Det ble også servert kaffe og kake,
marsipan med Bolton logo som alle fikk smake.

Så skulle vi vise hvordan Nordmenn fester,
for vi hadde jo noen prominente gjester.
Steve, Phil og Yoshi, vår japanske venn,
som er formann i den japanske supporterklubben.

Alle fikk gaver fra fotballklubben,
som vet å sette pris på supporterklubben.
De viet oss egentlig stor oppmerksomhet,
med flagget på Macron i særdeleshet.

På søndag var det tur til Sunderland,
for Premier League kamp mot Tottenham.
En kjedelig kamp som Sunderland tapte,
da Ryan Mason scoret i 82.

Etter kampen fikk vi samlet troppen,
ombord i bussen og fikk noe godt i koppen.
Ble etter hvert litt godt i farten,
akkompagnert av Kenny Råger og Dolly Halvparten.

Mandagen kom og noen dro,
mens andre ble igjen for kamp nummer to.
Vi gjenværende dro inn til Manchester sentrum,
for å se litt på National Football Museum.

Når vi da var ferdige med å se,
rusla vi over til Hard Rock Cafe.
For uten en bedre middag og noe godt og drikke,
duger en sliten Bolton supporter ikke.

Tirsdagen kom, og det var matchday,
denne gang mot Sheffield Wednesday.
Dette var dagen ballen ikke ville inn,
mot gamleklubben til Gary Madine.

Uavgjort var heller ikke å forakte,
var egentlig fornøyd med at vi ikke tapte.
Kom tilbake til hotellet sent på kvelden,
og tok en siste øl sammen med gjengen.

Onsdag var det på tide å dra hjem,
etter en tur sammen med en trivelig gjeng.
Hjemreisen ble heldigvis behagelig,
kom hjem igjen sliten, men lykkelig.

Nå er jeg hjemme, og har fått hvilt,
tenker tilbake, og kan si «i har smilt».
Så takk alle sammen, vi sees snart igjen,
hilsen 37 Johansen

Takk for turen!