Avrevet akilles og kvartfinaletap

De siste ukene før årets supportercup kom det dessverre flere skader og andre forfall. Til slutt hadde blant annet hele Vestlandet kastet inn hånkle.

Det betydde at brødrene Handle Jensen måtte styre laget og at nye spillere måtte kalles inn.

Av Nikolai Handle Jensen
Alle foto utlånt av Anette Jokstad

Det endelige laget bestod av Andreas Ajer (keeper), Tom Nerli, Thomas Hoel, Nikolai Handle Jensen, Johannes Handle Jensen, Anette Jokstad, Alexander Mikkelsen, Lars Lima, Mats Ellingsen og Didrik Iversen.

Lørdag 04. juni var det endelig klart for årets supportercup og Oslo viste seg fra sitt aller varmeste. Vi var satt opp i gruppe med Nottingham, Wimbledon og Arsenal som vi røk ut mot etter noen dramatiske straffebom i 2015.

Gruppespillet

Første kamp mot Nottingham startet med at Bolton hadde mye ball og noen store sjanser uten å få utelling. Utover kampen ble vi også litt uforsiktige på vei framover og fikk noen skumle kontringer imot. Heldigvis gjorde Andreas noen strålende redninger. En skuffet Boltongjeng måtte se at kampen ebbet ut med 0-0.

Så var det duket for kamp mot Arsenal, som overraskende hadde spilt 0-0 mot Wimbledon. Vi gjorde noen rokkeringer og startet med klart høyest intensitet og i denne kampen trengte vi ikke mange sjanser for å score. Allerede etter et par minutter fikk raske Didrik Iversen ballen på venstresiden skar inn mot mål og dunket ballen i motsatt hjørne. Utover kampen tok Arsenal mer og mer over banespillet uten å skape veldig mange sjanser.

Dramatikk ble det også da Thomas Hoel kort tid etter sitt innhopp, forsøkte å gjøre en brå bevegelse. Det gikk ikke som planlagt og akillesen røk tvers av. Thomas ble fraktet til legevakten og kampen fortsatte.

Arsenal fikk mange innkast og cornere som førte til tøffe dueller mellom Arsenals kraftspiss og vår beinharde midtstopper Johannes. Vi fortsatte å krige hele kampen ut og Andreas reddet trygt det som kom. Dommeren blåste til slutt av kampen og en sliten Boltongjeng kunne endelig juble. 9 spiller fortsatte turneringen og gjorde seg klare til siste gruppekamp mot Wimbledon.

Wimbledon var et litt eldre lag som på imponerende vis hadde fortsvart seg til 4 poeng så langt. Vi måtte vinne for å vinne gruppa og være sikker på avansement. Kampen startet med et noe lavt tempo, hvor Wimbledon lå kompakt foran eget mål. Bolton trillet ball, men slet med å skape store sjanser. Litt etter halveis i kampen tok Lars Lima ansvar og dunket inn et langskudd. Etter det åpnet kampen seg opp og vi fikk mer plass. Kort tid etter løp Anette seg fri på bakerste stolpe. Didrik fikk slo ballen på tvers av feltet og Anette satt kontrollert inn 2-0. Like før slutt satt Didrik inn 3-0 og gruppeseieren var i boks.

Arsenal vant greit over Nottingham men røk ut som en av de gruppetoerne med færrest poeng (4).

Sluttspillet

Etter tre tøffe kamper var det en sliten gjeng som satt i varmen og ventet på sluttspillet. Før sluttspillet kom også Thomas humpene tilbake på krykker og fulgte de hvite krigerne fra sidelinjen. Vår motstander i 8-dels finalen ble trukket og Derby ble lest opp. Derby var en av toerne som hadde 6. poeng og hadde kun tapt en jevn kamp mot Tottenham. Det var altså duket for en ny jevn batalje.

Kampen startet i et svært lavt tempo og det var tydelig at det var flere tunge ben ute på banen. Når kampen nærmet seg halvspilt kom det første høydepunktet. Tom kommet på et lekkert overlapp rundt Didrik og blir tredd gjennom alene med keeper. Tom var sikker som banken(noe han ikke var mot Nottingham) og det stod 1-0. Ledelsen varte ikke lenge, da Derby utlignet på et skikkelig klabb og babb mål etter en corner. Kampen fortsatte å svinge uten de store sjansene før fjorårets toppscorer Alex fikk ballen foran motstanderens mål. Alex dunket ballen kontant mellom bena på keeper og kampen endte 2-1 til Bolton.

I kvartfinalen skulle vi møte Tottenham og kampen gikk på den nedre banen som var mye større enn banen vi hadde spilt på. Kampen ble betydelig utsatt da alle ballene som hørte til denne banen var forsvunnet. Når kampen kom i gang hadde vi mye ball, på egen bane halvdel, men skapte svært lite. Tottenham på sin side kom på noen farlige kontringer, når slitne boltonspillere ikke orket å følge løpene tilbake igjen.

Ca halveis i kampen fikk Tottenham en kontring på sin høyreside og angripern satt ballen hardt i nærmeste kryss. Etter dette fortsatte vi å ha mye ball, men slet med å komme oss nære motstanderns mål. Med noen minutter igjen kom Tottenham på en ny kontring, vi hadde mange folk framme og klarte ikke å følge et vekkspill foran eget mål. Det resulterte i to stk. alene med Andreas som var sjanseløs. Bolton satt så fart rett fra avspark og Didrik reduserte til 2-1 umiddelbart. Det var dog kun 1-2 min igjen. Johannes spilte nå spiss, men alt vi fikk til var et par svake langpasninger opp mot Tottenham sitt mål.

Cupen var over og vi tapte mot et lag vi absolutt burde kunne slått. Så vidt jeg forstod vant Liverpool over Tottenham i finalen.

For vår del rakk ikke kreftene helt til. Vi byttet nok ikke så ofte som vi burde og ble dessverre redusert til 9 mann etter Thomas sin skade.

Vikartrener Nikolai vil likevel takke alle som bidro med imponerende innsats og flere gode resultater.

Kun et år til neste CUP 🙂

Sluttspillresultater:

Kvartfinaler:
Arsenal 2 – Ipswich 1-2
Tottenham – Bolton 2-1
Charlton – Liverpool 0-0 (6-7 på straffer)
Aston Villa – Newcastle 1-0

Semifinaler:
Ipswich – Tottenham 0-1
Liverpool – Aston Villa 1-1 (5-4 på straffer)

Bronsefinale:
Ipswich – Aston Villa 7-6 på straffer

Finale:
Liverpool – Tottenham 1-0

Finale juniorturnering:
Liverpool – Exeter 4-0